Foto: Karen Eriksen
I dag har jeg gjort noe jeg ikke pleier. Jeg har vært modell. Modell for en dag. Karen Eriksen jobber som stylist og driver bloggen blinyblogg.no. Det er jo alltid gøy å gjøre nye ting – og kanskje kunne jeg lære noe om hvordan det er å være på den andre siden av kameraet. Dette hadde jeg lyst til!
Vi møttes på Oslo S, hun nervøs for å fotografere en fotograf, jeg nervøs for å være foran kamera. Jeg må si vi kom rimelig greit ut av det begge to. Litt startvansker hadde vi, med utfordrende lysforhold, og en stivbeint modell. Etter et par skift tinte jeg opp, og med et lite kamerabytte ble det greie på lyset også. Det ordner seg for snille piker.
Men – for en dag! Her sitter jeg altså på en kafé på Oslo S – rett ved spor 16 – en overskyet dag i landets hovedstad. Jeg blir sminket og får utlevert det første antrekket. Det går i beige og lysebrunt. Jeg tar med meg klærne til toalettet hvor jeg til og med får skifte helt gratis. Tilbake på kaffebaren blir jeg møtt av oppmuntrende kommentarer fra en ung mann som sitter og følger med på hele seansen. ”Du er mye finere i de lyse fargene enn i de mørke du hadde på deg da du kom!”, sier han til meg. Med det utsagnet ble det lettere å være meg. Tenk på det neste gang du vurderer å gi et kompliment. Bare gjør det!
Innendørs finner vi ikke det optimale lyset. Vi må ut. Det er minusgrader og det mangler ull i klærne jeg har på. Jeg smiler tappert med sammenbitte tenner. Helt naturlig. Tror jeg. Inni meg er jeg en flott fotomodell med lange slanke lemmer. På kameraets lille skjerm ser jeg hvordan innibildet ikke stemmer med utenpåbildet. Men det gjør ingenting. Den fremmede har nemlig sagt at jeg er fin. Jeg velger å høre på ham. Ved “oppstilling” nummer to kommer enda et par flotte menn og sier pene ting til heldige meg. Jeg ler og takker dem for dagens opptur – de smiler og glitrer med øynene. Så utrolig vakre mennesker blir når øynene glitrer!
Vi flytter oss inn i Østbanehallen. Karen sleper på bager og poser, jeg hjelper til med trillekofferten. Nå konkurrerer noen spede solstråler med tåkelaget over fjorden. Vi våger oss ut igjen etter å ha varmet oss på en kaffe latte. Min med soyamelk. Kan jo ikke glemme Grete Roede selv om jeg er modell i dag! Denne gangen stiller jeg i et tøffere antrekk. Jeg får også på meg mørke solbriller og føler meg ganske bra. Nå tør jeg faktisk å le! Kanskje det var ekstra energi i kaffen? Det går i alle fall fortere å få disse bildene i boks, for å si det sånn.
Siste runde byr på skikkelige sommerfarger. Karen fikser på sminken og jeg skrider ut i våren igjen. Nå er det hvite jeans, en stripete genser og en tynn, oransje dunjakke. Behagelig og friskt. Karen sier jeg kler farger. Jeg ser jo at det er fint med farger, men jeg våger sjelden å kjøpe det selv. Først og fremst fordi jeg “aldri” er i klesbutikker – det er noe av det kjedeligste jeg vet – og dernest fordi jeg aldri føler meg vel nok til å orke seansen i prøverommet.
Hvis du lurer på hva et prøverom er, så er det de små avlukkene i klesbutikkene. De som har en belysning som gjør at du ser ut som om du har rømt fra en mentalinstitusjon. Avlukkene med de store speilene, vet du – speil som avslører alt du har forsøkt å glemme i løpet av vinteren. De, ja.
Fotograferingen er plutselig over, vi spiser en salat sammen og snakker om fine ting. Mellommenneskelige ting. Etterpå sitter jeg igjen med min lille skrivemaskin. Det summer i stemmer og kaffeslurping. Nok en latte med soya går ned mens jeg fordøyer dagens inntrykk.
Karen synes jeg er for streng med meg selv. At jeg slett ikke trenger å fokusere på de delene av kroppen jeg ikke er fornøyd med. Hun synes jeg er flott, og ber meg heller trene på å si pene ting til meg selv. Hver dag.
Så nå skal jeg det. Nå skal jeg bli god på å snakke pent til meg selv – sånn som jeg ofte oppfordrer andre til å gjøre … gjør det du også!
Her kan du se flere bilder fra dagen!
Karen kan du også følge på Facebook. Søk opp “Bli ny blogg”.
Sånn ser det ut når jeg blogger på kafé. Noe av det beste som finnes!
Kjempefint på gulvet!