Vekt-bråstopp!

Her er det noe galt, ja!
Her er det noe galt, ja!

Her surfer jeg rundt på 1300 kalorier om dagen. Karbohydrater, fett og proteiner fordeles etter boka, og vin, godteri og andre godsaker er byttet ut med frukt og grønt. Jeg er rett og slett skikkelig flink. Ja – resultatene har kommet også. Helt til nå! På siste veiing hadde jeg faktisk gått opp 200 gram på to uker. Det er feil vei!

Det hjelper ikke et øyeblikk at kurslederen sier at det er normalt! At vektnedgangen kommer til å stoppe i noen faser. At det er normalt at vekten stopper på steder hvor den kanskje har vært en god stund tidligere. Kroppen skal visstnok huske vekten, og klamre seg til dette minnet – for her var det trygt å være. Blæ!

Seriøst! Jeg trodde kroppen var såpass intelligent at den merker når det fysiske og psykiske er i harmoni. At jeg som “beboer” har det bedre når balansen er der. Det er IKKE balanse når kroppen motarbeider min vilje! Jeg vil være lett og sterk – da er jeg blid og glad. Når jeg motarbeides blir jeg sur og vrang. Hvor smart er det? For noen?

Nå har jeg vært sykt flink i fire måneder. Nesten hele tiden. Men i helgen ble jeg så sinna på den idiotiske vekten at jeg ikke gadd å ta hensyn. Ikke registrerte jeg maten heller! Jeg drakk vin på fredag, jeg spiste kaker på lørdag, og jeg spiste kjærlighet på pinne og popcorn på søndagskinoen! Ha!

Det er vel unødvendig å si at jeg sprengte skalaen for tillatte kosemerker. På en uke er det “lov” (eller anbefalt) å bruke 14 … Altså – ett kosemerke er 25 kcal … det er for eksempel 4 – fire – gram mørk sjokolade! Det er ikke en hel rute 86% Freia Premium en gang! Alle skjønner at man ikke kommer langt med 25 kalorier – og hvem greier vel å stoppe etter 50 kalorier med favorittsjokoladen?

Jeg har regnet over i ettertid for å måle utskeielsen. Jeg fikk i meg skremmende 130 kosemerker! Det er ikke mye kos over det tallet! I praksis betyr det over tre tusen ekstra kalorier. I tillegg til den sunne maten … gulp! Den lille skituren på søndag forbrant bare 700 av dem.

Marianne Kursleders stemme kommer krypende inn i samvittigheten. “Var det verd det?”

Tja. Faktisk var det det, tenk. Akkurat da. Nå er jeg ikke helt sikker. Lett å være etterpåklok. Det er ikke sånn at jeg ikke vet hva jeg driver med. Jeg er ikke bevisstløs når jeg putter kosemerker i munnen. Ingen tvinger meg til å spise eller drikke heller! Poenget er at jeg blåser i det. Etter to uker med resultater i feil retning, begynner selv viljesterke meg å vingle.

Jeg har naturligvis skjerpet meg siden mandag morgen. I dag er det onsdag, og i morgen er det siste kursdag.

Jeg er spent på hva vekten viser i morgen … blir det straff eller belønning?

Facebook kommentarer
More from Bjørg Hexeberg

Tilfeldigheter som ikke er tilfeldigheter?

For et par dager siden var jeg hos frisøren igjen. Dermed var...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.