Finn Schjøll i Bjørgs hage

Ja, du kan se ham både her og der. I all inspirasjonen jeg omgir meg med. I flere omganger har jeg vært sammen med Finn. Den første gangen for noen år siden, da jeg var med hjem til Nøtterøy for å fotografere hans borddekking til et julete bord for et ukeblad. Da opplevde jeg en varm, frittalende, kreativ og raus mann. Raus med kommentarene, og raus med pynten. Og med evne til å be journalisten holde fred når hun beveget seg inn på mitt fagområde. Han visste jo ikke at vi alltid jobber sånn – i hverandres (blomster)bed.

Finn har ikke filter, han har heller ikke blokkeringer som stanser ham fra å mene det han mener. Høyt og tydelig, og gjerne med en ironisk snert, og hvorfor ikke med både doble og triple metaforer. Finn er sin egen bestevenn, og er svært takknemlig for at Blomster-Finn har stått ved hans side i tykt og tynt. Hans egne, befriende ord. Etterfulgt av høylydt latter.

Finn er raus med klemmene. Det kan jeg like!

Finn er raus med klemmene. Det kan jeg like! Så får jeg leve med at solbrillene havner på skeiva.Det er jo så mye som er skeivt her likevel.

For det er ikke mulig å være sammen med Finn uten å le. Antakeligvis fordi han gjøgler og spøker og gjerne stiller opp med blått hår hvis det kan fremme saken. Livet er for kort til å ha det kjedelig, synes han. Kan det være derfor han helst kler seg i sterke farger? Fordi det gir både ham og omgivelsene positiv energi?

Ingen tviler på kunnskapen hans. Jeg tviler ikke på intensjonen hans. Å spre glede.

Dette er en mann som er både jålete og ujålete, en mann som koster vekk jordsøl fra terrassegulvet, og bytter matvarer som ikke holder mål samtidig som han sier “sånt kan skje”. En mann som både kjøper rimelige utemøbler og svindyre blomsterkasser, og som har et antall fargesterke briller jeg ikke tør gjette på. Det er ingen motsetninger i dette. Han kjøper det han liker. Det liker jeg.

Han er heldigvis ikke bare latter og spøk. Det ligger et alvor i bunnen. Han viser tydelig hvor mye barn og barnebarn betyr for ham og hvor stolt han er av dem. Han viser at han er en seriøs, omsorgsfull mann med evnen til å ta andre på alvor. Når de tar ham på alvor. Jeg ser det. Det er bare det at denne gangen skal vi ikke snakke om det. Nå skal vi snakke om hage.

Likevel, på alvor og i spøk, jeg opplever Finn som en mann som er ærlig mot seg selv.

Da blir man sin egen bestevenn, da. Det skal jeg også øve på.

Denne gangen møtte jeg ham sammen med frilansjournalist Marianne Kristiansen – et vidunderlig menneske, som Finn også beskriver henne. I svært mange timer, i altfor sterk sol, noe regn, med mange baller i luften og med mye formidlet informasjon. Tempoet er høyt. I snakketøyet og i vittighetene, så det gjelder å henge med i svingene.

Finn og Marianne er riktig gode venner. Alt kan deles og alt kan smiles eller gapskrattes av.

Finn og Marianne er riktig gode venner. Alt kan deles og alt kan smiles eller gapskrattes av.

Når man lager reportasje om spiselige blomster, må maten spises opp etterpå. Så dumt.

Når man lager reportasje om spiselige blomster, må maten spises opp etterpå. Så dumt.

Sterk sol funker dårlig på bilde. Jeg venter på skyer så jeg kan sette Finn på plass.

Sterk sol funker dårlig på bilde. Jeg venter på skyer så jeg kan sette Finn på plass.

Her kan du se hvordan ett av oppslagsbildene ble til. Først testet jeg frem og tilbake med hva som kunne passe av møbler og roser i kombinasjon med andre planter. Jeg er opptatt av å få inn flere høyder for å få en ramme rundt hovedmotivet som er Finn. Så syntes jeg det var viktig å ha med en lavendel, som er en plante som gjerne brukes sammen med roser. «Finn sjøl» vandret helst rundt på hagesenteret og snakket med kundene sine, plukket på plantene sine, og snakket med de ansatte. Men, med ujevne mellomrom kom han innom og godkjente. Han var heldigvis så fornøyd med det hele at vi ikke trengte å gjøre endringer. Det var greit for Simon også, som var den som måtte bære … Stiller som prøvekanin gjør han også. Takk!

Prøvekanin og hagesenteransatt Simon! Han er en skikkelig hjelpsom «fotoassistent» og en svært dyktig fagperson.

Prøvekanin og hagesenteransatt Simon! Han er en skikkelig hjelpsom «fotoassistent» og en svært dyktig fagperson. Dette er før jeg velger å sette inn et bord, og før det er ryddig i kantene. Bildet skal beskjæres på trykk, så det gjør ingenting om hageslangen står der. Men, jeg liker å ha det ryddig der jeg jobber, så den fjernes.

Sånn ble oppsettet uten Finn. Skulle ønske solen ville gjemme seg bak en skyggedempende sky i bare 2 korte minutter.

Sånn ble oppsettet uten Finn. Skulle ønske solen ville gjemme seg bak en skyggedempende sky i bare 2 korte minutter.

Behind the scenes er gøy! Her er Finn Schjøll på plass, og vi tester ulike sittestillinger. Denne ble ikke valgt.

Behind the scenes er så gøy! Her er Finn Schjøll på plass, og vi tester ulike sittestillinger. Denne ble ikke valgt. Vi måtte også vente på en liten sky. På en dag med den blåeste himmelen …

En ting er alt man lærer av disse menneskene man er sammen med i korte perioder i ens liv. En annen ting er når det å være sammen med dem trykker inn inspirasjonsknappene i kroppen.

Finn trykker på sånne knapper.

Kanskje til og med uten at han vet om det. Følg med i morgen, så skjønner du hva jeg mener.

Smileblunkefjes.

Facebook kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.