På skjeiva i veikanten

En selfie må til når man har fått en ny venn!
En selfie må til når man har fått en ny venn!
Ikke kjør forbi!
Ikke kjør forbi!

Når du ser et skilt i veikanten, ikke kjør forbi. Følg skiltet, og unn deg selv en opplevelse. Et menneskemøte.

En lav bukk med et håndmalt skilt på begge sider, eller et anonymt skilt på en påle i en åker. Malt i glade, fristende farger, eller helt anonymt. Det er uansett et tegn på at noen har noe de vil dele med deg. Noe de er stolte av og som de gjerne vil vise deg.

Ikke la sjansen gå fra deg. Til å lukte, smake, se og høre. Til å la deg begeistre og berøre.

Gi deg selv tid. Tid til å være her. Være med. Oppleve. Leve. Ta gjerne barna med på en liten eventyravstikker. Veien er morsommere når den krøller seg frem.

Så neste gang du ser et skjeivt hjemmelaget tegn i grøfta som roper: ”galleri”, ”antikk», ”brukskunst”, ”bruktmarked”, ”loppis”, ”kafé” eller ”egg”.

Stopp!

Kan hende finner du også en skatt.

Det gjorde jeg. Jeg fant mange. En av dem heter Ida Elisabeth Jørgensen Singh.

I tre timer hadde jeg gleden av å lytte til en ivrig, menneskeglad og skravlete dame på 58 år. En malende kunstner med våkne øyne, klare meninger og tette bånd til India. En spennende kvinne med et hjerte som banker for dyrevelferd og hageglede. En kvinne som byr på deilig beige kaffe og kjeks på benken i sola, og en ekte, nær og god samtale om livet.

Omkranset av jasmin og summende humler. En sommerdag på et nytt sted blir ikke stort bedre!
Omkranset av jasmin og summende humler. En sommerdag på et nytt sted blir ikke stort bedre!

Navnet hennes var nytt for meg, men etter kort tid, begynte jeg å innse hvilken imponerende produksjon hun sto for. I tretti år har hun skapt og delt gjennom sitt eget forlag. Detaljerte bilder og bøker med katter, hester hager, blomster og kulturlandskap. I fargerike malerier, kort og illustrasjoner. Det hun jobber med nå er kuer. Og hun tuller ikke med researchen. Neida, hun besøker bønder oghun skaffer seg kunnskap. Det hun maler skal være sant. Hun er for øvrig ikke norgesmester på de sosiale mediene, men en liten nettside har hun jammen meg! Den kan du besøke her: Kunstneren!

Med kjærlighet for vakre gjenstander har hun også innredet et spennende anneks i tilknytning til det nydelige tårnhuset hun bor i på Filtvet i Hurum kommune. I annekset har hun galleriet i kombinasjon med en bruktbutikk med skatter hun finner på sine reiser. I 20 år drev hun galleri i Holmsbu, men nå har alt flyttet til Filtvet.

I august skal vi ha konfirmasjon hjemme. Der skal vi ha gjenbrukstema, med dekketøy fra vår lokale, innholdsrike gjenbruksbutikk, Miljøhuset Gnisten. Men, i tillegg til det, måtte jeg kjøpe med meg noen vakre, godt brukte middagstallerkener fra Ida Elisabeths butikk. Blått og hvitt porselen skal pryde Arthurs konfirmajonsbord. Tallerkener fulle av historier. Som denne kvinnen.

Det blir gode samtaler når man er omkranset av jasmin - en duft som får det til å krible i alle sanser!
Det blir gode samtaler når man er omkranset av jasmin – en duft som får det til å krible i alle sanser!

Mange av dem kunne godt vært delt over de håndmalte middagstallerknene som yter maten rettferdighet, så hvordan kunne jeg la være.

Hadde jeg ikke fulgt skiltet ville jeg ikke fått høre om de spennende reisene i India, om hagebesøkene hun arrangerer, om dyrene hun har reddet, eller at hun er den første norske forfatteren som er direkte utgitt i India. En bok om menneskemøter. Gjett om hun traff meg midt i hjertet!

Heldig meg som stoppet. Det unner jeg alle. Å stoppe opp innimellom.

Gi deg selv muligheten til å bli begeistret. Til å lytte til andre menneskers historier og ha utviklende samtaler .

Det er verd det.

God stopp-og-lytt-sommer!

Den herskapelige balkongen hvor man har utsikt over den innholdsrike eiendommen. Det er tydelig at her bor det et menneske med grønne fingre!
Den herskapelige balkongen kan beskues fra jasmintrærne. Fra balkongen har man utsikt over den innholdsrike eiendommen. Det er tydelig at her bor det et menneske med grønne fingre!
Facebook kommentarer
More from Bjørg Hexeberg

I disse egg-tider

  Det er niende november i 2009, og Arthur og jeg sitter...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.