Stillhet, du liksom!

Når man ikke får sove er det veldig greit at i alle fall utsikten er fin å hvile øynene på.
Når man ikke får sove er det veldig greit at i alle fall utsikten er fin å hvile øynene på.

Den første natten på nytt rom gledet jeg meg til. Jeg hadde trent styrke, vært i møte med fysioterapeut, spist tre sunne måltider sammen med den fine gruppen jeg er en del av, og etter kveldsmaten – som egentlig betyr middag – ble vi sittende og løse verdensproblemer til litt utpå kvelden. En lang fin dag,  jeg var skikkelig klar for å sove! I seng litt over 22.00 er ikke dårlig til meg å være.

Min kloke, gode venninne Christin har sendt med meg en bok i gave som jeg skal lese mens jeg er her. En bok for egenpleie. Den heter “Stillhet i støyens tid”, og er skrevet av Erling Kagge. Her kan du lese om den.

Erling Kagge: Stillhet i støyens tid - gleden ved å stenge verden ute.
Erling Kagge: Stillhet i støyens tid – gleden ved å stenge verden ute.

Vel, stillhet, my ass. Det var i alle fall mange andre som ikke tenkte at stillhet var spesielt viktig akkurat den natten. Jeg fikk høre damen på utsiden, tre etasjer ned, som overtydelig fortalte en person i den andre enden at hun var alt annet enn enig. Mannen på balkongen hadde hensynsfullt gått ut av sitt rom og bort fra gangen for å kunne snakke med utestemme. Han tenkte ikke på at utestemmer lett smyger seg inn gjennom nattåpne soversomvinduer. For ikke å snakke om tv-naboen i veggen til venstre. Vedkommende syntes tydeligvis ikke at hverken humorprogrammer eller actionprogrammer er særlig interessante uten skikkelig volum. Når man hører publikumslatterkrampene følge fjernkontrollen over i pistolskudd, da vet du at naboen kjeder seg. Helt til han eller hun må ha sovnet med fjernkontrollen i hånda. Ja, og tv på, så klart.

Og det stoppet jo ikke der! Neida, mannenaboen i den høyre veggen fikk besøk! En mann med mannebesøk! Har du noen gang hørt en mann hviske? Eller snakke lavt? Det skjer ikke!

Stakkars Erling. Han som skriver så klokt om stillhet, synes Aftenposten, han burde sende med ørepropper. For det er alltid lyd. Selv på et flott helse- og rehabiliteringssted som dette.

Jeg ville bare skru det av!

Var det for sent å banke i veggen til naboen klokken ti på midnatt?

Tror ikke det!

PS Du lurer kanskje på hva jeg gjør her? Vel, det kommer jeg plutselig tilbake til. Først skal jeg sove, for snart er det lunsj – som egentlig heter middag. Og den begynner kl. 13.00.

Facebook kommentarer
More from Bjørg Hexeberg

Farmor i ett år!

I dag er det et år siden vi vandret frem og tilbake...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.