Gone to rehab!

Jeg er så takknemlig for denne muligheten!
Jeg er så takknemlig for denne muligheten!

Jeg skal rehabiliteres!

I fem år har jeg til og fra vært plaget med smerter i muskler og ledd, og dermed vært gjennom utallige undersøkelser for å finne årsak og diagnose. Alle skumle sykdommer har heldigvis blitt utelukket, men hjelpe meg for en påkjenning det har vært å vente på prøvesvar! Jeg blir fortsatt skjelven, selv når jeg bare skal måle jernlagrene.

Vel, så har kroppen fått litt juling da, det har gått opp og ned, for å si det sånn. Kortison var redningen og ga meg bevegelighet, men det førte med seg et par ting jeg ikke var forberedt på. Vi snakker opp i vekt og ned i muskelmasse. Ned i humør og ned i selvbilde. Sånn generelt ned. Bortsett fra vekta som sagt, og når man føler seg som en dritt, da er det veldig lett å fylle på med mer dritt. Putte enda mer søppel i søppeldunken, for å si det sånn. Som da var meg. Straff eller trøst – ikke godt å si. Men, uansett – drit i det – nå har jeg nemlig funnet ny inspirasjon til å fortsette det gode arbeidet jeg begynte på i 2015! Prosjekt livsstilendring! Du kan lese om begynnelsen her hvis du har lyst. Eller her – hvor det gikk skikkelig dårlig en periode.

For det første er jeg veldig mye bedre rent fysisk nå – det hjelper på motivasjonen. Jeg har nemlig sluttet å spise sukker og mel, og jeg er helt sikker på at det bidrar til å holde på elastisitet og smidighet i muskler og ledd. Jeg spiser nå en fornuftig fordeling av proteiner, frukt/bær, fett og karbohydrater fra masse grønnsaker og korn/ris/potet, fordelt på tre måltider om dagen. Det er så deilig å slippe å tenke på mat hele tiden, huske på mellommåltider, og telle kalorier. Jeg hadde stor suksess med å telle kalorier frem til sommeren i fjor, ikke misforstå det, men – og det gjelder dessverre mange – jeg greide ikke å holde på det gode resultatet. Det sitter mellom ørene, og det handler ikke bare om viljestyrke. Jeg hadde på en måte gjort meg avhengig av sukker og fett og den lille lykken jeg følte hver gang jeg spiste denne typen “mat”. Den lykken er dessverre utrolig kortvarig, og ved å ha disse ingrediensene i kostholdet mitt, selv i små doser, måtte jeg hele tiden sloss med min indre sabotør. Hadde jeg først spist en bit sjokolade kunne jeg like gjerne sluke hele platen. Alle skjønner hvor sånn oppførsel bærer. Han har jeg slått opp med nå.

Jeg veier fortsatt maten min, eller bruker øyemål når jeg ikke kan veie, men det er for å passe på at jeg får i meg nok i vekt, ikke for å telle kalorier. Jeg er ikke fysen på kvelden, jeg er fornøyd med å drikke te, og mestringen man føler når man holder seg på matta er ganske digg. Etter en liten stund, noen uker, trenger man ikke en gang å lete etter mestring eller stole på viljestyrken. Det blir naturlig å velge riktig fordi man er i ferd med å lage nye spor i hjernen. Nye vaner.

Et eksempel på en mettende og god frokost. En banan, litt havregrøt laget på vann, noen bær som ikke har svømt i sukkerlake og naturell yoghurt. Nam!
Et eksempel på en mettende og god frokost. En banan, litt havregrøt laget på vann, noen bær som ikke har svømt i sukkerlake og naturell yoghurt. Nam!

Det andre jeg gjør for å klare dette denne gangen, er å gå til hypnose. Jeg har gått fire ganger til hypnoterapeut Hilde Sylstad. Det skal jeg snakke om i et eget innlegg, men det er skikkelig spennende.

Så, siste runde i prosessen med å bli helt sterk og frisk, og opparbeide nye sunne treningsvaner, er et opphold på en «helsefarm». På onsdag sjekket jeg inn på Skogli helse og rehabilitering på Lillehammer. Du kan lese om Skogli her hvis du vil.

Så langt er jeg veldig fornøyd. Jeg skal fortelle deg mer i dagene som kommer.

Nå skal jeg rett og slett gå og trene meg gjennom mitt oppsatte program før jeg skal jobbe med bokprosjektet mitt. Det kommer jeg også tilbake til.

Det er en underlig følelse å ikke skulle noe og at det er så stille rundt meg.

Det blir plass til å tenke tanker helt ut. Det blir plass til å reflektere, til å lytte og kjenne etter.

Så nå oppfordrer jeg deg. Ta deg en pause. Kort eller lang. Sett deg på en krakk eller en stubbe. Løp eller gå deg en tur uten musikk på øret. Lytt til fuglene og lukt på naturen.

– og har du lyttet til deg selv i det siste? Ikke?

Det burde du – jeg er sikker på du har mye klokt på lager.

IMG_5823
Her sitter jeg og skriver. Kunne ikke fått en bedre utsikt. Ingen klaustrofobiske tanker her, nei!
Facebook kommentarer
More from Bjørg Hexeberg

Menn liker kvinner som liker seg selv

[caption id="attachment_1991" align="aligncenter" width="683"] Du blir aldri sånn uansett hva du gjør,...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.