Konfirmasjon på lavbudsjett

Dette er en veldig lang tekst. Det er advarsel nummer en.

Vel, helt lavt ble det strengt tatt ikke når vi måtte gjøre ferdig hagen for å kunne holde fest i den i august 2016 … men vi unngikk å måtte leie et lokale. Det var sikkert opptatt overalt likevel, for jeg greier jo ikke å bestille sånt i tide.

Der sto vi altså, med en hage som skrek etter oppmerksomhet, 53 ja-takk-mennesker på gjestelista, et budsjett en frilanser må forholde seg til, og med en ivrig, hjelpsom og engasjert konfirmant. En konfirmasjon er en strålende anledning til å by på seg selv, sørge for å gi familie og venner en hyggelig opplevelse, og ikke minst skape en minnerik dag for hovedpersonen. Det er så innmari givende å skape noe fint for andre! Dessuten synes jeg det er stas å ikke alltid gjøre ting så himla enkelt. Det ligger mye kjærlighet og omtanke i prosesser som tar tid. Det er faktisk noe av det vakreste jeg kan tenke meg. At noen har brukt av sin tid for å glede andre. Tid er kvalitet, og det er fint å gi bort.

Så til forberedelsene. Alle først: Lister, det MÅ du ha. Håndskrevne lister som er med deg hele tiden. Tilfredsstillelsen når du kan stryke det som er i boks er gull verd. Jeg hadde minst tre!

Fikse hagen?

Trenger fasaden et malingsstrøk? Vel, hvis man har tid så er det jo greit å få det gjort … Mannen hadde tid. Tid til å begynne. Så ble det regn. Så ble det sol. Så ble det litt mer maling. Så ble det regn. Se selv: Himmelen er åpen – det er malepause Kanskje neste sommer. Altså denne.

Blomstrer det ikke i bedet? Null stress – kjøp et par billige asters eller hortensiaer i den fargen som passer. Hos oss ble det blått og lilla. Disse plantene gjør mye ut av seg, og kan til og med overleve vinteren. Hvis du har flaks.

Først som sist. Regn med regn! August er kanskje enda mer lunefull enn mai. Klok av skade fra vår forrige august-konfirmant, planla vi denne gangen med uvær. Sist måtte gjestene vente i partyteltet på gårdsplassen med velkomstdrikken sin, der vannet rant mellom føttene deres, mens vi ommøblerte stuen for å få plass til alle innendørs. Vi var ikke fullt så mange den gangen, så det gikk akkurat – denne gangen hadde det ikke blitt plass.

I ukene før fjorårets konfirmasjon både regnet og blåste det på tvers. Når det ikke var strålende sol og vi ble totalt forvirret. Den fjerde gangen vi hang opp presenningene fikk vi det vanntett. Hvite lettpresenninger fant vi til en god pris ved å lete på nettet. Lettpresenninger tåler ikke mye vind, de revner lett i maljene, men de som tåler mer vind er stygge. De var knall blå eller grå, og stengte alt lys ute. Ergo uaktuelt. Så da brukte vi bare flere av de tynne hvite, og endelig ble det tett. Det hadde vært enda lettere hvis bare vinden hadde reist et annet sted.

Hvor rent må det egentlig være?

Jeg har et lite gen som skriker etter orden, renslighet og kontroll. Det innrømmer jeg. I hverdagen får jeg det ikke til, og det påvirker meg dessverre på mange måter. Men, når du skal fylle kriker og kroker med folk, da er det i alle fall ikke ok for meg at det er skittent. Noe sted.

Så vask. Særlig kjøkkenet og badet. Innvendig og utvendig. Det kommer nemlig til å være mennesker der som leter etter ting – og det er ikke hyggelig for dem å bla seg gjennom støvete skuffer og skap. Hos meg var det et par gode hjelpere som rotet seg ned i kjelleren. Gode Gud …

Mannen er flink til å vaske, men han vasker bare det han får beskjed om. Å ”vaske kjøkkenet” betyr ikke at det blir vasket utvendig hvis du ber om at det vaskes innvendig. Så spesifiser hvis du skal be om hjelp. Har du ikke en mann eller partner, kan du fint spørre en venn. Ikke vær redd for å be om hjelp. En annen gang får du muligheten til å hjelpe tilbake. Dessuten, folk sier nei hvis de ikke kan eller vil. Er ikke det greit, da?

Men – du trenger ikke å vaske vinduene! Gjestene skal tross alt være utendørs – i alle fall skulle våre gjester være det. Jeg innrømmer at det var digg i etterkant. At mannen vasket dem. I det hele tatt var han veldig flink til å vaske. Og bære tungt.

De gode hjelperne

Vil du ha en festdag med lav puls? Sørg for å ha hjelpende engler på kjøkkenet. Jeg hadde fire gode, selvgående venninner som hjalp til, og det hadde aldri gått så smidig uten dem! Jeg er evig takknemlig! Lag en kort kjøreplan, så slipper de å lure på hva du mente da du fikk en god idé i en sen nattetime. Jeg laget en lukket gruppe for oss på Facebook, så kunne jeg legge inn idéer og spørsmål der, så alle fikk den samme informasjonen. Respekter også at de tar sjefsavgjørelser. Som at de dropper å sette frem de marinerte olivenene du har kjøpt inn. Det smaker ikke særlig godt til rømmegrøt.

Du må dekke et bord eller to

En sommerferiedag dro jeg med meg konfirmanten til Ikea. Der kjøpte vi en haug med kubbelys, 2×8 meter grått linstoff og 53 pledd. Vi ville ikke at gjestene skulle fryse. Neida, det ble ikke dyrt, kun femten kroner pr. stk., og de vi ikke brukte kunne vi returnere. Heia Ikea!

På en strand i Sverige fant vi flotte rullesteiner jeg kunne vikle ståltråd med metallklype rundt, for så å feste dem nederst på de tynne gardinene så de skulle henge rett ned. Tungt å bære, og fungerte slett ikke på tversovervind. Vi endte med å legge tunge steiner PÅ gardinene langs gulvet så de ikke skulle flagre inn over bordene. Så mye blåste det: Det blåser på tvers

Ellers hadde vi klippekort på Strømmen storsenter, som velvillig solgte oss alt fra dress til impulsfrisørtimer.

Naturligvis støttet vi det lokale næringslivet så mye vi kunne også. Nille på Mosenteret hadde faktisk en del fine ting – til og med gulvmatter som kunne ligge ute. Til de ikke tålte det lenger. Prøv tepper ute – det blir ekstra hyggelig, enten det ligger på et betonggulv eller på terrasseplank.

Har du forresten noen gang tenkt på hvor mye dekketøy du trenger til så mange? Vel, vi har ikke skapene fulle av utstyr, vi har ikke så mange skap heller, når jeg tenker meg om. Men det har Gnisten Bruktbutikk! Det er en bruktbutikk / redesign-butikk i Hakadal. De selger masse flott servise, fat, filleryer og annet stæsj man kan lage fest med. Hadde jeg visst om det i tide, skulle jeg jammen meg bestilt noe av maten der også – for det har jeg lært i ettertid – de driver nemlig også catering! De kan sikkert jobbe litt med nettsidene sine, men ryktene skryter av maten!

Gjenbruk og nytt

Vi dekket altså bordene med gjenbruk som tema, vi blandet stiler og farger, høyder og bredder, og det ble skikkelig kult! For at folk ikke skulle vimse rundt bordene i villrede, laget vi også bordkort, så enkelt som at vi satte ut flasker med fargede sugerør. Turkise til gutta og rosa til jentene. Joda, det kunne vært omvendt, og vi kunne kjøpt andre farger, men det var det vi fant.

På flaskene klistret vi på navnene vi hadde trykket ut med en Dymo-maskin. De små navnelappene var for øvrig geniale å sjonglere med når bordplasseringen skulle spikres.

Noen smarte gjester tok også med seg flaskene sine hjem – som jo var meningen. De er nemlig veldig praktiske på tur. Med gummiring i korken er de nesten tette! Flaskene var rimelige, vi fikk seks stykker for en hundrelapp på Claes Ohlsson. Husk bare: IKKE server noe som bobler i dem uten å fjerne den lille gummiringen som holder sugerøret på plass. Da ender du med våt duk og våte gjester. Det gjorde vi.

Så var det pynten

Bordet kan du dekke kvelden før hvis det ikke er for fuktig ute. Duken tålte fuktig natteluft, men serviettene ventet jeg med. Blader og blomster du plukker fra grøftekanten holder fint over natta. Særlig de som får litt vann. Hvis du dekker på alt, så må du sette glassene oppned, og gjerne legge over noe tynt stoff som holder støvet unna. Støvete mat er ikke godt.

Jeg digger å ta med inne ut. Og ute inn. Bruk det grønne i grøftene. Slirenke – som er uønsket i norsk natur fungerer skikkelig fint til pynt. Vår mellomste stilte opp og viklet dem rundt ledningene på lysslyngene. Husk, når du er ferdig med slirenka skal den brennes. Les om den her. De tidligere nevnte gardinene ville jeg ha for å skape en sommerlig ramme i uterommet, og for å holde insekter unna. “Lill” gardin fra Ikea får du i pakke på to, og de koster bare 29 kroner. En stålwire hjalp eldstemann meg med å henge opp – og vips har jeg et oppheng som kan brukes flere ganger. Gardinene fikk en runde i vaskemaskinen når høsten kom, og er allerede klare for en ny sommer.

Klatreplantene du har i potter, kan du flytte med inn i uterommet og bruke som dekor. Et kjedelig hjørne ser mye mer fristende ut med besøk av en klatreplante. Flytt også med deg plantene som står i potter. For de har du selvsagt sørget for å sette hjul på. En skillevegg kan du henge en hylle eller to på, og dekorere som du vil. Vi hang opp litt bilder og satte en liten blomst i noen små vaser, og fikk samtidig verdifull frasettingsplass.

Du kan spare masse penger på å plukke vakkert ugress. Ugress er bare blomster på feil sted, så hvorfor ikke bruke dem til dekorasjoner eller i en vase. Og må det være en vase? Kan det ikke være en blikkboks? Jeg fikk hjelp av naboene til å spare på tomme bokser i ulike størrelser – og de ble perfekte blomstervaser.

Mat og drikke skal de ha

Vi serverte noe veldig lettvint til gjestene da de kom. Cider og små krustader med skagenrøre. Den kjøpte vi ferdig og pimpet den med ekstra dill og flere krepsehaler.

Konfirmanten vår er veldig opptatt av mat og matlaging, og vi hadde derfor lyst til å gjøre litt ut av dette. Vi var innom to dyktige kokker som ga sine treretters-tilbud, vi var innom helstekte dyr, og vi sveivet innom tapas. Det endte med rømmegrøt og spekemat. Det ville nemlig vært umulig å gå rundt og servere varm mat, og det ville vært kronglete for gjestene å servere seg selv. Og – alle elsker jo denne sommermenyen, så det angrer vi ikke på. Litt norsk spekemat, og litt italiensk. Nam! Litt er forresten feil ord. Det kommer jeg straks tilbake til.

Det går mye drikke til salt mat. Vi kjøpte inn noen bokser med lettøl, en del flasker med svensk cider og jålete vann, altså Pellegrino med og uten bobler, helte masse isbiter – de kjøper du i store poser matbutikken din – i tre store sinkbaljer, og det fungerte enestrålende (et fantastisk låneord fra tante Anse) som kjøleboks! .

Advarsler

Nå det på sin plass med flere advarsler:

Du trenger ikke tjuefire kilo rømmegrøt til 53 gjester. Jeg lover. Det er nok med seksten. Apropos rømme – du trenger ikke tyve begre seterrømme eller 2 kilo Kviteseidsmør heller. En annen ting som også er helt sikkert, er at 8 kilo spekemat ikke blir spist opp. Og fenalåret – altså beklager – men det er det ikke mange som spiser. Derimot! Eggerøre av hundre egg – det går med! Stor takk til nabojenta som sto i flere timer dagen før og lagde den!

På Nordby i Sverige fant vi 14 kilo potetgrateng i 2-kilospakker – den er sykt god – og perfekt følge til spekematen! Men det var selvsagt dobbelt så mye som vi trengte. I butikken sa de dessuten at vi ikke kunne fryse dem ned. Det var jug. Vi tok sjansen og det smakte like godt etter tining – faktisk var den noe av det vi fikk mest skryt for.

Konfirmanten påtok seg så å servere desserten til gjestene som nå hadde trukket ut på plenen. Desserten var rett og slett ymse pinneis fra en pose, og gjestene så ut til å like og få plukke akkurat den isen de ville ha. (Husk for all del å ikke klippe gresset like før en hagefest. Ingen kler grønske på sko og tær.)

Så var det kaker

Så sto plutselig kakebordet der. Med den stolte plastkonfirmanten på toppen av en halv fotball. De ymse kaffekoppene ble satt på bordet, slik at man bare trengte å balansere asjetten tilbake til stolen sin. Kaffekanner fikk stå på bordene. Her blandet vi også farger, stil og mønster i kaffeserviset – til stor begeistring! Alltid gøy når det skjer noe uventet på et bord. Da har man noe å snakke om skulle det være fare for stille øyeblikk. Forøvrig ingen fare for det i denne familien.

Nok en advarsel …

Du trenger ikke femten kaker til 53 gjester. Det er nok med åtte. Selv om du har en god venninne fra Lofoten som mener at hver gjest bør ha sin egen kake. Det er heller ikke nødvendig å kjøpe inn tre kilo filtermalt kaffe. Vi brukte en og en halv. Og kaffefløte? Vel, ett beger er nok. Du trenger ikke fire.

Rør på dem!

Det er lenge å sitte til bords når du skal høre ni berørende taler. Da er det kjekt å legge inn en pause eller to så folk kan få bevege seg. Når spreke bestemødre kaster håndball så blikkboksene fyker – da blir det god stemning, da! Det redder også den yngste gjesten når han kan få kaste litt gammeldags ringspill med en av englene fra kjøkkenet når det maurer i kroppen.

Husk at det tar tid å flytte på mange mennesker. Når du tror at det blir filmfremvisning om 15 minutter så betyr det om 45. Da kan det hende at noen av gjestene må gå før de får sett filmen.

Underholdning?

I en konfirmasjon hører det med å ta noen tilbakeblikk. Vi har en dyktig videojournalist i familien som hadde satt sammen en film av våre videoklipp. Og til film må man ha popcorn. Det mest effektive ville vært å sette ut boller på bordene. Men langt fra like gøy! Vi lånte heller en popcornmaskin – og det var stas! Hvem vil ikke ha deilig, varmt popcorn til langfilmen, liksom?

Når det blir strålende sol og du har hengt opp en stor rullgardin fra Ikea som du skal vise film på, så viser det seg kjapt at det er en dårlig idé. Det blir nemlig ikke mørkt nok når man har fest utendørs på dagtid. Derfor måtte vi finne frem en stor TV, og sette den på en bruskasse i bordenden, slik at alle fikk se. Så bruk hue, og test at teknikken og idéene virker. Senest dagen før. Smileblunkefjes.

Fotograf – må man ha det?

Jeg er fotografen som tok helt fri denne dagen, og dermed er det lite bilder å hente fra selve festen. Klønete. Hvis du vil slippe å fotografere, er det en god idé å be gjestene ta bilder av hverandre mens de sitter til bords. Enten med engangskameraer du legger ut, eller med mobilene sine. Be de klemme hverandre, le til hverandre og gjerne ”gjøre seg til”. Be dem ta bilder av både mat og detaljer, så får du et bredt utvalg hvis du skulle få lyst til å lage en fotobok fra dagen.

Mange liker å få muligheten til å friske opp leppestiften og sveisen før de skal tas bilder av, så jeg hang opp et par speil utendørs, så slapp vi sminkekø på badet.

Familiebildene! Det kan hende man ikke liker å stille opp på bilder, men om eks antall år, når man selv mimrer, eller andre mimrer, så er det utrolig godt å ha disse bildene. For en anledning det er til å få vist seg fra sin beste side! Man er pyntet, man er glad og man er veldig stolt. Det synes i bildene! Det er trist at jeg glemte det helt bort, og jeg er lei meg for at det ikke finnes et eneste bilde av familien samlet fra denne dagen. Når ikke fotografen tenker på det … hvem skal da tenke på det?

Når du ikke rekker å lage den fotoboken du skulle – fordi datamaskinen plutselig vrenger seg – eller du har utsatt det for lenge – selv om du er fotograf og har alle bildene klare, så print ut en haug av dem i stedet, eller send det til ekspressprint. Senere kan du lime dem inn i et album. Har du en bod eller et anneks i hagen, kan du henge dem der så gjestene kan gå inn i og se i stedet for å bla i boken du ”burde ha laget”. Har du ikke bod eller anneks, sier du? Nei vel, da henger du noen bilder i klesklyper på en snor mellom noen trær, eller mot en vegg. Har ikke det heller? Nei vel, da kan du legge dem på et brett. Det er uansett gøy med papirbilder – og de forsvinner ikke i løse lufta! Enda enklere er det selvsagt å vise bilder i loop på en skjerm, bare sett den et sted det er plass til at folk klumper seg sammen.

Det vil skjære seg og du vil glemme noe

Regn med at datamaskiner, disker, minnekort og andre dingser du er avhengig av for å lage det du vil, vil slutte å virke på verst tenkelige tidspunkt. Ha en plan B. Etter festen fant jeg esken med alle de små, rare tingene vi skulle legge frem på utstilling. Det glemte jeg. Og når man kjøper inn tannpirkere, er det en god idé å tilby dem også. Men husk at det du har glemt er det ingen som vil savne.

Må jeg holde tale?

Du må holde en tale. En slags tale i alle fall. For din egen del. Jeg er av den håpløst lettrørte sorten, og hikstet meg først gjennom seremonien i Oslo konserthus, og kom hjem uten maskara. Når talen skulle holdes hjemme, ble jeg servert en diger tørkerull. Det er godt å vite man er blant venner og familie som kjenner en godt, og som ikke vil deg annet enn vel. Det er digg at de har tålmodighet til å vente på at hulkingen roer seg – og det er komisk at de vet at den tørkerullen vil komme til nytte. At det aldri går over, liksom! Men du, det gjør ingenting! Det gjør ingenting om følelsene ligger på utsiden. Du er jo et menneske, og det er gjestene også. Ingen vil synes du er teit om du er nervøs eller gråter. Ingen. I så fall ville du ikke invitert dem. Å si noen ord til konfirmanten når man er fadder er en veldig hyggelig tradisjon, og noe jubilanten setter pris på og husker. Misliker du å holde tale kan du jo lage en sang, eller gi et innrammet dikt i stedet. Kanskje du bare kan fortelle en morsom vits? Få eventuelt noen til å hjelpe deg med å finne på noe hyggelig for fadderbarnet ditt. Her kan du få god hjelp til å skrive sang eller tale. Det viktigste å huske på er at i en konfirmasjon er alle på lag. Ingen kritiserer, alle heier. Det er den aller beste scenen man kan stå på.

Takk!

Konfirmasjonen ble en vakker dag. En dag i takknemlighet. Takknemlig for at vi kjenner så mange flotte mennesker, for at værgudene spilte på lag, for at konfirmanten fortsatt har et smil som går rundt når vi snakker om det – ni måneder senere.

Og takk er virkelig på sin plass. Alt fra baking av foccacia og nydelige kaker, til hjelp med strømopplegget, beising, maling, oppheng av wirer og gardiner, til hjelp til lån av stoler og bord og bæring av 15 kilo stein i en ryggsekk. Jeg er evig takknemlig for all velvilje og hjelpsomhet vi ble vist.

Det kan forresten hende jeg får sendt ut takkekort snart. Da kan jeg i samme slengen sende med takkekort fra konfirmantens dåp og brødenes konfirmasjoner. Hvis jeg rekker det.

Lykke til med vårens og høstens konfirmasjoner!

PS – Jeg må innrømme at jeg hadde et par episoder i forkant hvor jeg ikke viste meg fra min beste side. Hvis du orker å lese mer nå, så kan du jo ta en titt på denne …