I begynnelsen av august valgte jeg å bli vegetarianer. I alle fall fjerne det røde og hvite kjøttet fra mitt kosthold. Jeg spiser egg og meieriprodukter, så helt vegetarianer heter det strengt tatt ikke. I den grad det er viktig å putte denne livsstilen i en bås.

Det ble en del voldsomme reaksjoner, noe jeg finner ganske merkelig i 2018. Å kutte ut kjøtt er ikke spesielt radikalt, selv om noen tydeligvis synes det. Faktisk var det en så stor begivenhet at lokalavisen valgte å slå det opp med digre bokstaver, en artikkel som deretter ble harselert med både på Instagram og av Antonsen og Golden i Misjonen på P4. Nok om det.

Privat var det andre typer reaksjoner. Noen av de første kommentarene kom i et selskap hvor buffet var menyen.

En la armene trygt i kors over brystet, lente seg bakover og serverte meg: “Så hva skal du spise her, da? Salatblader og annen pynt?”

En annen ristet på hodet og sa: “Jaja, alt med måte, sier nå jeg, da.”

Eller hva med denne: “Du tror vel ikke at du kommer til å gå ned i vekt ved å ikke spise kjøtt?”

Jeg tenkte mitt. Kan man virkelig ikke velge et kosthold som er litt utenom det “normale” uten at det skal kommenteres?

Jeg velger å være vegetarianer og du velger ditt kosthold

Jeg legger meg ikke oppi hva andre putter på sin tallerken. Skulle jeg for eksempel sagt “Jaså, så du spiser kjøtt – du har samvittighet til det, altså?” Eller skulle jeg sagt til en overvektig person at vedkommende kanskje skulle droppe den sausen eller gå forbi kakebordet?

Det kunne ikke falt meg inn. I stedet valgte jeg å ikke kommentere annet enn å fortelle at bordet bugnet av deilig mat uten kjøtt, og at jeg synes både miljøhensyn og helsa mi er viktige nok grunner til å droppe kjøtt.

Alle må få lov til å mene det de vil, og spise det de vil. Så kan jeg spise det jeg vil, og det som passer for meg. Dette er valg som er opp til hver enkelt.

Når lunsjen kan se ut som dette og i tillegg smaker fantastisk, hvorfor skal jeg da spise kjøtt?

Det er tid for lunsj, og jeg skal spise salat, asparges, brokkoli, løk, sjampinjong, stekt Halloumi-ost, humus og litt creme fraiche. Fersken til dessert og en bøtte med lakris-te. What’s not to like, liksom! Det er ikke vanskelig å være vegetarianer!

Har jeg sprukket?

Noen tror kanskje at jeg har begynt å spise kjøtt igjen, at dette var et innfall som ville gå over. Beklager, da må jeg skuffe dere. Jeg spiser fremdeles ikke kjøtt. Jeg spiser litt fisk av og til, men det er sjelden. Dermed er jeg sikkert ikke en fullblods vegetarianer, men som sagt, jeg bryr meg lite om hva mitt kosthold kalles. Jeg vil bare ikke spise kjøtt, og er veldig glad for denne livsstilsendringen.

Nå har jeg nok erfaring til å kunne si at det føles veldig bra! Kroppen er happy. I følge Norsk Vegetarforening, sparer jeg til og med livet til ett dyr i måneden. Det føles bra. I tillegg er det altså sunt å ikke spise kjøtt, så i mine øyne er det bare gevinster å hente. Det er faktisk til og med billigere å leve uten kjøtt.

Når det gjelder vekta, så kommer jeg tilbake til det i et eget innlegg om ikke lenge. Det som er viktig, er at jeg begynner å finne en måte å spise på som gjør at jeg føler meg frisk, opplagt og tilstede. Jeg har energi og pågangslyst og gleder meg til alt som skal komme.

Ønsker deg en deilig grønn dag!