Arthur åtte år kommer rett hjem fra skolen denne dagen. Han tar seg en nektarin og finner frem leksene sine. Jeg sitter ved kjøkkenbordet og skriver, så det er veldig koselig at han setter seg sammen med meg for å … Continue reading
En stressa torsdag morgen styrter jeg ned trappen for å kaste i meg frokost. Jeg skal til tannlegen klokka åtte. Guttene har gått ned før meg, og det er faretruende stille på kjøkkenet. I det jeg kommer ned, ser jeg … Continue reading
Jeg sitter på sengekanten. Arthur på åtte, er klar for natten. – Har du hatt en fin dag, gutten min? Jeg stryker ham over håret, klør ham litt på ryggen og snuser inn den gode lukten av rent sengetøy … Continue reading
Arthur har svar på det meste!
Det er september 2007, og Arthur er tre måneder unna sin syvende bursdag. Han skal opp til nabogutten for å leke, og vi gjennomfører vår sedvanlige farvel-scene. Lange klemmer og mange kyss. Det må være likevekt, så klemmer og kyss må plasseres i likt antall på hver side. På oss begge.
– Jeg elsker deg så veldig, du er verdens deiligste Arthur, sier jeg, og kjenner at jeg nærmest renner over av kjærlighet for minstemann.
– Vet du hvor mye jeg elsker deg, da? Han holder hendene mine i sine, og ser ut til å lete etter svar i ansiktet mitt.
– Nei, hvor mye da, sier jeg, og er spent på hvilken måleenhet han skal bruke i dag.
– Veldig masse! Svaret kommer kjapt, og han gliser.
– Og jeg elsker deg 150 millioner prosent, ler jeg tilbake.
Han tar en pause, kaster et langt blikk opp på meg, og smiler skrått. Lettere oppgitt.
– Mamma, jeg elsker deg 100%. Det er alt som er, det!