Da jeg svingte inn på gårdsplassen på Jessheim denne sommerdagen i 2013, kjente jeg umiddelbart den varme atmosfæren familien omga seg med. Kaffe og hjemmebakst sto klart på det romslige kjøkkenet, og det luktet både nyvasket og nybakt. Det er alltid hyggelig når intervjuobjektene ønsker velkommen på denne måten. Men det var ikke det som var avgjørende for opplevelsen det var å være sammen med disse menneskene. Her kommer jeg, en vilt fremmed person inn i familiens liv for å stille alle mulige og umulige spørsmål. Jeg spør om frykt, tabuer, om gode og vonde følelser, om utfordringer og gleder. Jeg vil vite alt. Til og med det de ikke husker. Noen ganger føler jeg meg som en inntrenger. Samtidig er det nettopp disse tingene leserne ønsker seg. De vil gjerne vite. Vite hvordan det er på ekte. De liker mennesker som deler sin historie, uten å pynte på den.

Familien Lund er en sånn familie. Mamma Elisabeth var ikke flau for å fortelle at hun ble knust da hun fikk datterens diagnose. Pappa Tor var heller ikke flau for å dele noen tårer da han fortalte om den dramatiske opplevelsen fødselen av tvillingene skulle vise seg å bli. Erlend er stolt av søsteren sin og viser det mer enn gjerne, og Rebecka sitter så tett sammen med broren sin hun kan når de ser film sammen. Samtidig kan de krangle som andre søsken.

Dette er livet, på ekte. Dette er en ekte kjærlighetshistorie.

Familien på Jessheim vil jeg alltid huske. Faktisk skal jeg snart dra på besøk til dem.

Artikkelen er gjengitt på bloggen med tillatelse fra familien.

“Jeg ville ikke hatt en annen søster!” Erlend Lund, tvillingbror. Les artikkelen her