«En fremmed er en venn du ikke har møtt». Dette er i følge nettet enten et irsk ordtak, eller en avart av noe Abraham Lincoln en gang sa. Jeg skal i alle fall ikke ta på meg æren for det. Men det er utrolig godt sagt, så jeg låner.

Når du møter et menneske som spiller på mange av de samme strengene som deg selv, da oppstår noe magisk. Når du oppdager at den fremmede har det samme verdisynet, de samme interessene, det samme humøret og humoren som deg selv. Når selvinnsikten møter en annens selvinnsikt – og sjelene snakker samme språk – da blir det gøy. Og høylytt latter!

I en frisørsalong ved St. Olavs kirke i Oslo fikk jeg nylig oppleve dette. Gleden over å være i dette universet som åpner seg når man velger å møte et annet menneske med åpent hjerte og et interessert smil, ønsker jeg deg også. For hvor ”flinke” er vi egentlig til å unne oss disse menneskemøtene?

Hvor ofte tillater du deg selv å møte en av disse juvelene – disse menneskene som er interessert i andre på ordentlig. De som ikke stiller spørsmål bare for å få muligheten til å vise sin egen fortreffelighet eller for å få et påskudd til å snakke om seg selv. Disse fremmede som er genuint opptatt av og nysgjerrig på andre. De fremmede menneskene som setter spor i hjertet ditt, om du så bare snakker med dem en eneste gang.

De finnes der ute. Du trenger bare å se dem. Du trenger bare å løfte blikket.

Jeg er så heldig skrudd sammen at jeg – muligens i overkant – er svært interessert i mennesker. Det er så mye spennende som skjuler seg inni boblejakker og vinterluer, bak mobiltelefoner og frosne kinn. Du må bare se forbi disse stengslene. Du vil finne interessante historier, nyttige erfaringer, gleder og sorger. Du vil kunne få og gi tips om alt fra gode restauranter til byens beste frisør. Du kan få tips om gode bøker eller høre om en dyktig, men upublisert musiker. Du vil garantert finne andre måter å se ting på, du får ny innsikt og du lærer. Er ikke det noe av det livet handler om? Å lære? Hele tiden? Om seg selv og om andre?

Du lurer kanskje på hvorfor? Hvorfor i all verden skal du bruke energi på å snakke med folk du ikke kjenner? Du har da ikke plass til å pleie flere vennskap? Du har kanskje mer enn nok?

Vel – det er opp til deg, men jeg kan love deg en ting. Den glade følelsen som kryper inn i hjertet ditt når en fremmed venn smiler tilbake av noe hyggelig du har sagt, den gjør det hele verd det. Noen har nemlig satt pris på deg, lyttet til deg og du har fått bety noe for en fremmed. En fremmed har beriket deg tilbake! Det behøver ikke å bety at du skal følge opp denne personen ukentlig eller daglig. Det betyr ikke automatisk nye krav. Men det betyr et verdifullt øyeblikk. Et øyeblikk du kan fortelle om hvis du vil. Ta vare på og gjemme. Som en skatt.

Hvorfor ikke senke skuldrene og bruke noen ekstra minutter på et annet menneske. Ikke stress. Ta deg tid – noen der ute kan lære deg noe, noen kan lære av deg. Kanskje møter du snart din neste beste venn?

Jeg har hair extensions. Av den typen som sys på. Det er en tidkrevende prosess hver gang jeg er hos frisøren for å ”flytte håret oppover”. Det kan vi snakke om en annen gang. Uansett, jeg hadde sannsynligvis vasket håret for ofte de siste ukene, slik at håret hadde tovet seg, og derfor tok det ekstra lang tid å rydde opp i det. Konsekvensen ble at min nye venns avtale forskjøv seg med nærmere en time …

Hun rekker derfor å gå en tur i butikken før det er hennes tur. Hun kommer tilbake med salatkylling og juice. Jeg ser henne i speilet. Vi smiler til hverandre. Jeg beklager forsinkelsen. Hun spiser. Det går ganske kjapt å finne felles ting å le av.

Vi bytter plass. Jeg er ferdig i frisørstolen, og nå er det hennes tur. Jeg kunne betalt og gått. I stedet fant jeg frem yoghurten og pæra jeg hadde med til lunsj, og satte meg i stolen ved siden av. Selv om jeg forsto at tidspunktet nærmet seg tidenes bilkø hjem igjen, ville jeg ikke dra. Vi hadde jo så mye å snakke om!

I løpet av den neste timen – eller hva det ble – utvekslet vi mer informasjon enn andre jeg kjenner bruker flere måneder på å komme gjennom. Jenter, altså! Det er godt vi er forskjellige.

Det fikk meg til å tenke. Og le. Flere ganger i bilen hjem. Dette visste jeg jo ingenting om da jeg sto opp. Jeg visste ikke at hun eksisterte. Nå vet jeg det. For en berikelse!

Vi er alle forskjellige, og for noen kan det være noe av det skumleste i verden å skulle hilse på en fremmed. Men husk på en liten ting:

Alle venner vi har, var på et tidspunkt en fremmed.

Du må naturligvis ikke gjøre det samme. Du må ingenting. Jeg kan bare anbefale. Anbefale deg å si hei til en fremmed. Si hei og smile. Og lytte.

Det er befriende. Befriende godt å ta seg tid som dette. Det er mye annet jeg sikkert burde gjort – og kunne gjort – men der og da var det helt riktig å gjøre akkurat det jeg gjorde. Nemlig å bli kjent med et helt nytt menneske.

Så jeg fortsetter å “samle på mennesker”, og sier som en annen så klokt sa: En fremmed er en venn du ennå ikke har møtt.

Unner du deg menneskemøter risikerer du å bli beriket.

Ha en deilig dag der ute! Det skal jeg!