Arthur vil leve et annet liv

090125_Vinterlek_044

Kom igjen, livet – jeg er klar!

Det er midten av februar, og Arthur har vært ni år i tre måneder.

Vi, han og jeg, sitter i bilen på vei hjem fra et oppdrag han har gjort. Han har vært “fotomodell” for kommunen som skal gi ut et lite hefte i forbindelse med et arrangement for barn og unge.

Det er skikkelig vinter. Kaldt og glatt på veien, og det snør. Som små kunstverk lander krystallene på frontruten og smelter. Arthur er tankefull i baksetet, og kikker ut av sidevinduet uten å fokusere på noe som helst. Den eneste lyden vi hører er den rytmiske gnissingen fra vindusviskerne som burde vært skiftet. Kommentaren hans kommer uventet og forstyrrende.

«Mamma, jeg vil leve et annet liv, jeg.»

090125_Vinterlek_028

Arthur vil ha egne dyr og klare seg uten maskiner!

Jeg glir automatisk inn i “bekymretmammarollen”. Har ikke gutten min det bra? Han som alltid virker så glad, og smiler og synger hver eneste dag. Han som tilsynelatende tar imot livet med åpne hender. Hva er det som skurrer – hvor har jeg sviktet?

Øynene våre møtes i bakspeilet. Mine undrende, hans bestemte og konstaterende.

«Å, hva mener du?», spør jeg med hjertet i halsen.

«Ja, jeg vil leve sånn at vi lager alt selv. At vi ikke har maskiner og alt mulig.»

«Du mener at du vil bo på et småbruk og være selvforsynt?»

Lettelsen får meg til å smile det største jeg kan.

Svaret kommer fort og overraskende.

«Ja, litt sånn som Bestemor Duck. Bake gode kaker og ha dyr og sånn.»

090125_Vinterlek_034

Arthur vil spise kaker som Bestemor Duck sine!

Facebook kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.