Arthur på snart åtte, og jeg, ligger og koser oss i sengen. Vi gidder ikke stå opp riktig enda. Han ligger på magen ved siden av meg, med ansiktet godt boret ned i puta.

Øivind kommer tilbake fra badet, og lister seg bort til oss og kysser Arthur på ryggen.

– Hvem var det? Arthur spretter opp på knærne.

– Det var meg, svarer jeg for moro skyld.

– Næhæi! Jeg sjenner de leppene der! De har pigger! Det var du! Han peker på pappa med en bestemt liten finger.

Jeg kan ikke annet enn å fnise frem en anbefaling til Øivind om å gjøre barberingen tidligere neste gang.