Arthur (11,5) og jeg, er på den lokale matbutikken. Å handle hverdagsmat har aldri vært min favorittsyssel, men sammen med barna er det alltid noe interessant som skjer.

Så også denne ettermiddagen. Vi ser ham der innerst. Bortenfor den fargesprakende fruktavdelingen, og de kjølige diskene med kjøtt og fisk i porsjonspakker.

Ved meieriskapene, de som står tvers overfor de aller kaldeste diskene, ser vi ham.

Han er lett tilbakestående, og ganske ung. Han ser ut til å være i sin egen verden. En fin verden. Han balanserer sine hverdagsvarer med presisjon, og gliser med hele kroppen når han brått haster mot kassene.

Smilet er åpent og stort i det han fyker forbi oss. De blå øynene er kvikke der han klemmer en melkekartong mellom underarmen og magen. Brød og grønnsaker fyller armen på den andre siden av kroppen hans.

Så fort han er ute av syne lener Arthur seg mot meg:

«Mamma, det der var en skikkelig livsnyter!”