Det nærmer seg sommerferie, og vi er ute på skogstur. Skogen ligger bare 200 meter unna, og den besøker vi gjerne – særlig om sommeren. Arthur holder tempoet i front. Vi snakker egentlig ikke så mye. Det er deilig å lytte til fugler og suset fra skogen. Det er lite som kan måle seg med skogens evner til å senke skuldre.
Roen varer ikke kjempelenge. Arthur (11,5) har plutselig noe på hjertet.
– Er det én ting vi på vår alder ikke liker, så er det å vise kroppen på stranda.
– Hæ? Du bor jo på stranda hele sommeren! Jeg skvetter til. Dette var ukjente takter fra junior.
– Ja, men jeg mener liksom hele kroppen. Han stopper opp og snur seg mot meg. Han holder begge hendene litt ut fra kroppen. I hoftehøyde.
– Å, du mener tissen og rompa og sånn? Jeg merker latteren boble i halsen.
– Ja! Han stirrer meg rett i øynene. Helt alvorlig.
– Jaja, men da heter det å være nudist. Det finnes egne nudiststrender for de som liker å være helt nakne, sier jeg. Jeg kommer ikke lenger i min voksne, rasjonelle forklaring før han høylydt bryter inn:
– Jeg er ikke buddhist!