En snøfattig desemberkveld for fem år siden har Arthur (10) besøk av nabogutten Audun (9). De sitter ved kjøkkenbordet og venter på servering. Det er tid for kveldsmat. Stemningen er god, og de ler mye. Det gjør de bestandig.

Barna i de to nærmeste husene, og våre barn, har gått inn og ut hos hverandre i alle år. De er så trygge at filtre er lagt bort for lengst. Dermed oppstår det en hel del komikk.

Arthur (blid): Mamma, kan vi få kakao?

Mamma Bjørg (blid): Nei, beklager, ikke i dag.

Arthur (mindre blid): Hvorfor kan vi ikke få kakao?

Mamma Bjørg (behersket og blid): Fordi det er sent og dere skal snart sove.

Arthur (indignert): Men hva har vi liksom fått i dag?

Mamma Bjørg biter latteren i seg og sperrer opp øynene.

Pappa Øivind melder seg på.

Øivind (blid): Masse kos og klem!

Audun melder seg også på.

Audun (forferdet): Hæ! Er det sukker i det, liksom?