Vi ligger nok en gang og skravler i sengen på morgenkvisten. Det er høst og han begynte nettopp i tredje klasse. Denne morgenen lurer Arthur (8) på hva han skal bli når han blir stor.

– Hm, kanskje jeg skal bli sånn som pappa. Drive med sånn data.

Vi sier ingenting. 

– Nei, jeg vil ikke sitte foran en skjerm hele dagen. Han svarer seg selv rimelig kjapt.

– Kanskje jeg skal bli taxisjåfør. Han kniper sammen øynene et lite øyeblikk før han rister på hodet.

– Nei, jeg vil ikke sitte på rompa bak et ratt hele dagen!

Mens han blir klødd på ryggen svinger han innom flykaptein, sjef på Color Line og rallysjåfør.

Vi smiler, og Øivind foreslår at han kanskje kan bli lærer?

– Det var et godt forslag, svarer Arthur, før han drodler videre og ender opp med å bli rektor inni hodet sitt.

For denne gang.

Nå er han snart konfirmant, og til høsten begynner han i tiende. Det nærmer seg å tenke mer over disse valgene. Alle disse mulighetene.

Jeg håper han velger et yrke hvor han får være glad og i bevegelse.