Trykk på bildet for å lese reportasjen.

Jeg samler på folk. Jeg samler på menneskemøter. Mennesker som berører meg og som får meg til å reflektere. Det kan for eksempel være over mine egne relasjoner, og hva og hvem jeg bruker tid på. Møter som gir meg mot til å være litt modigere, enda ærligere, og enda mer bevisst. I alle sammenhenger. Møtene som får meg til å være mer tilstede i mitt eget liv.

Tidlig i min journalistkarriere gikk jeg raskere fra disse møtene enn jeg gjør i dag. Rent mentalt. De har alltid berørt meg, men påvirkningen de har er sterkere nå enn for 12 år siden, og de varer lenger. De siste årene, særlig etter at jeg begynte å jobbe med romanen min, har de nye relasjonene fått større betydning. Jeg ser også at tidligere møter dukker opp igjen, antakelig fordi noe har festet seg og ikke slipper taket. Mennesker fester seg. Det gjorde denne mammaen og sønnen hennes også.

Kjærligheten mellom mor og sønn er så synlig, og det berører meg like mye hver gang jeg ser det.

Jeg var så heldig å få møte Ann Helen Nyhus og Mikael Nyhus, musikeren Endless, en varm soldag på sensommeren i Oslo i 2017. Det rørende samholdet mellom mor og sønn var en glede å være vitne til. Hvordan de så på hverandre med kjærlighet i hvert eneste blikk, hvordan de fremsnakket hverandre, og hvordan de ikke var redde for å være ærlige, si det som det var og er, fortelle hverandre sine sannheter, og ikke minst våge å vise hverandre sin kjærlighet. Fortsatt følger jeg henne i innsatsen hun gjør for å holde seg rusfri. Jeg leser hennes ærlige refleksjoner nå som misbruket er lagt på hylla og det er andre ting som er viktigere enn å finne plass til rus og avhengighet. Kan jeg kanskje driste meg til å si at hun nå er avhengig av livet i stedet? Mikael produserer fortsatt veldig god musikk, med tekster som betyr mye for så mange. Blant annet skrev han en nydelig sang til moren sin da hun fikk brystkreft og han ble redd. Ta deg tid til å lytte til “Kampen”.

Slike tilbakemeldinger får Mikael ofte.

Det er ikke bare lett, men hun gjør det. Hun slipper å ruse seg, hun slipper å havne utpå igjen, fordi hun hver dag evner å se de fine tingene, hun greier å fokusere på det gode hun har i livet sitt nå, alt det fine som er verd å legge merke til. Blant annet bruker hun kreativiteten sin til å lage smykker og fargerike plagg. Du kan lese mer om henne her.

Jeg er føler meg heldig som har disse to i samlingen min. Der hvor jeg sparer på de som har betydd og betyr noe for meg. De som har lært meg noe, gitt meg mulighet til å gi noe, eller på en eller annen måte åpnet øynene mine. Disse to viste meg at et samhold mellom mor og sønn kan være sterkt og kjærlighetsfylt selv om det har vært tøffe tak. De fikk meg til å stoppe opp et lite øyeblikk og sette litt ekstra pris på mine egne sønner.

Og den lille engelen hun gav meg i presang etter møtet bruker jeg rett som det er, og da blir jeg ekstra sterk.