At ikke alle dager blir som planlagt har du også sikkert opplevd? At du hadde fornuftige planer, gledet deg til noe du skulle gjøre, også ble det ikke sånn i det hele tatt?

I dag er en sånn dag.

For meg har det vært noen spesielt hektiske dager den siste uken, med mye kreativ jobbing, mye forflytning og lite søvn, så i dag skulle jeg ta det helt med ro. Jeg skulle gå i pysj, fyre i peisen, drikke te og kose meg med å skrive en scene i romanen min. Etter det skulle jeg redigere en annen scene og kanskje rekke et blogginnlegg. Jeg skulle også gjøre meg klar for morgendagens begravelsesseremoni, hvor jeg skal jobbe med å skape en vakker ramme for en familie som har mistet en av sine umistelige alt for tidlig. Utover det skulle jeg ikke gjøre noe som helst.

Fordi søvnunderskuddet var såpass stort droppet jeg vekkerklokken, og sov faktisk helt til 10.00! Det er intet mindre enn fantastisk. Og veldig overraskende. Husker ikke sist det skjedde, morgenfugl med lakenskrekk som jeg er.

Ble det som planlagt, tro?

Uansett. Etter en god strekk kikker jeg på telefonen og ser at Thomas har ringt, og ringer naturligvis straks tilbake. Det viser seg at Willem har omgangssyke og det er ganske kjipt å smitte en høygravid mamma, så spørsmålet er om jeg kan se til ham mens pappa er i et par møter i hovedstaden. Jeg tenker raskt over alt jeg skal de nærmeste dagene, og vet jeg ikke kan bli syk. Jeg pleier jo ikke å bli smittet av omgangssyke, så etter litt frem og tilbake sier jeg selvsagt ja. “Takk, da kommer vi straks,” smiler Thomas i røret.

Så hopper altså Fam i klærne fra i går for å være akutt-barnevakt. Jeg liker å hjelpe. Jeg liker å være en å stole på. Og jeg liker å være sammen med mitt favoritt-minimenneske.

Men så rar buksa er? Jeg drar den opp til knærne og lurer på hva som har skjedd med kroppen i løpet av natta. Buksa pleier jo ikke å være så merkelig å ha på seg?

Det var det ikke det minste underlig … jeg har jo dratt den på bak frem! Det er første gang! Jada, jeg har selvsagt gått med gensere med vrangen ut, faktisk til og med opp/ned, men buksa bak frem?!

Nei, man kan faktisk ikke gå med buksa bak frem … men sånn kan det gå når det man har planlagt må skyves til side fordi man må være akutt-barnevak!

Etter at latteren la seg fikk jeg snudd buksa, pusset over tennene og dratt en klut over fjeset før to av mine viktigste personer ringte på.

Det ringer på døren

En blid liten gutt med matte øyne, et forsiktig smil bak en gul smokk, en bærepose fra Bunnpris med ekstra klær, en peke-bok, en boks med hans favoritt-middagsrester, et par bleier og antibac plasseres i gangen før hadet, glad-i-deg-kos og vinking i vinduet er gjennomført og dagen kan begynne.

En liten kropp lener seg tungt inn mot meg med et langt Fammmm …

Det som hjelper best når man er liten og pjusk er is.

Han glir seg ned fra armen, går en liten runde i stuen og sjekker at alt er som det pleier, jeg går på kjøkkenet for å koke havregrøten min, han vil ikke ha. Han vil ha is. Det får han selvsagt. Jæme! Det betyr at han skal være med. Selvfølgelig kan ha det. På armen, ned i den store fryseren, opp med en Lollipop, og tilbake på kjøkkenet. Han er stillere enn vanlig, men veldig blid. Han bestiller naturell Biola og henter seg et sugerør før han setter seg ved bordet. Rødt, sier han. Eller jøtt er vel nærmere sannheten.

Naturell Biola med rødt sugerør, en hjemmelaget antisøle-is-dings, og et lykkelig barnebarn.

Mæje … æ tont … Altså: Mere, det er tomt … Ja, du kan få en senere i dag, men ikke enda. Ja! Han smiler og legger fra seg ispinnen.

Så ble ikke dagen som jeg hadde planlagt, men dere, noen ganger er det bare å ta imot. Jeg har vært “ute en vinternatt” før, jeg har utallige våkedager, -netter og -døgn med mine egne gjennom snart 29 år, og det har jo som hovedregel gått bra.

Jeg er takknemlig for at jeg hadde anledning til å passe Willem i dag, og for at jeg ble spurt. Sånne dager er jeg ekstra glad jeg er frilanser med hjemmekontor. Så jeg gleder meg over denne dagen likevel, selv om den ikke ble som planlagt.

Her har han sovet gjennom hele blogginnlegget, og kanskje sover han litt til så jeg kan begynne på scenen. Ikke som planlagt, men i høyeste grad vinn-vinn-vinn!

Her blir det håndsprit, litt mindre klemming enn vanlig, og kanskje litt tv-barnevakt senere. Det er uansett en veldig fin dag, og når han våkner skal vi lage peis.

Ha en fin dag, kjære deg som leser!

Så koselig ble det – og nå er han allerede i mye bedre form!

Se, klokken er nå fire, og han er i mye bedre form allerede!