Et annet liv

Vi er i midten av februar i 2011. Arthur er litt over ni år, og vi sitter i bilen på vei hjem fra et lite fotooppdrag han har gjort for kommunen. Jeg har ikke vært fotograf denne gangen, men en stolt og helt vanlig mamma.

Det er skikkelig vinter. Kaldt og glatt på veien. Snøen er lett og lander som små kunstverk på frontruten. Arthur er tankefull i baksetet. “Mamma, jeg vil leve et annet liv, jeg.” Å, hva mener du?” Jeg blir et øyeblikk bekymret. Har ikke gutten min det bra? Han som alltid er glad og smiler til livet. “Ja, jeg vil leve sånn at vi lager alt selv. At vi ikke har maskiner og alt mulig.” “Du mener at du vil bo på et småbruk og være selvforskynt?” Jeg ler inni meg og smiler på utsiden. Har vi fått et lite naturbarn, tro? Han svarer fort og overraskende. “Ja, litt sånn som bestemor Duck. Bake gode kaker og ha dyr og sånn.”