I det ene øyeblikket ler hun så hun tisser på seg, i det neste renner smerten nedover kinnene hennes. De bleke kinnene med spor av livet hun lever. Smilerynker som konkurrerer med bekymringsrynkene. Hun er kontraster, liv og kaos. Hun bøyer seg, hun gir seg, hun tviler på seg. Feilkoblingen i hjernen forteller henne at omgivelsenes setter krav, forventer og forlanger hele henne. At hun skal være lett å ha med å gjøre. At hun skal ta seg sammen. Hun tror hjernen forteller sannheten, og hvis hun tilfredsstiller kravene, er hun minst plagsomt for omgivelsene.

Hun er sårbar og bitteliten.

Og en av de sterkeste jeg kjenner.

For det krever styrke. Styrke å stå imot en hel verden av forventninger. Det krever muskler å være sterkere enn seg selv.

Og så er det den andre siden. Der hvor hun er så uendelig mye mer. Når hun tror på det. Når hun får muligheten til å være det. Når ikke hennes innbilte forventninger fra mann og barn, fra arbeidsliv og frarøver henne gleden over hverdagen, over å være til.

Når ikke egne og andres barn krever mer enn hele henne fordi de glemmer seg bort. Når ikke venninner tar for gitt at hun er som oss. For det er hun tilsynelatende.

Hun er en av de beste skuespillerne jeg vet om.

Heldigvis har hun fått medisiner. Heldigvis klarer hun å jobbe med kunsten sin. Det gjør dagene mindre vonde. Det gjør det lettere å se det fine. Mørket blir gråere, og mindre svart. Det hender jeg lurer på om jeg er terapeut eller venninne. Det hender også at jeg bare vil få henne til å le. Så vi kan le bort vonde tanker og kjenne livet boble i magen. Hvis ikke jeg bare lager kaffe og stryker varsomt på henne. Ikke for hardt. For da gjør det mindre vondt å være henne. I alle fall akkurat da. Tror jeg.

Jeg tenker ofte på henne når jeg leser dette nydelige diktet av Karin Boye:

Ja visst gjør det vondt

Ja visst gjør det vondt når knopper brister
Hvorfor skulle ellers våren tvile?
Hvorfor skulle all vår hete lengsel
Bindes i den frosne vinterhvile?
Lukket var jo knoppen hele vinteren
Hva for noe nytt er det som sprenger?
Ja visst gjør det vondt når knopper brister
Vondt for det som vokser
Og det som stenger

Ja visst er det hardt når dråper faller
Skjelvende av angsten tungt de henger
Klamrer seg til kvisten, eser, glider –
Tyngden drar dem ned, se som de klenger.
Hardt å være uviss, redd og delt
Hardt å kjenne dypet dra og kalle
Bare sitte der og bare dirre
Hardt å ville bli
Og ville falle

Da, når det er verst og intet hjelper
Brister som i jubel treets knopper
Da, når ingen redsel lenger holder
Faller i et glitter kvistens dråper
Glemmer at de skremtes av det nye
Glemmer at de engstet seg for ferden
Kjenner et sekund sin største trygghet
Hviler i den tillit
Som skapte verden

En knopp bærer løfter om liv.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at hun blir trygg nok til å lande i all kjærligheten som finnes rundt henne. At hun våger å la seg falle som dråpe, og springe ut som en knopp om våren. At hun ikke skal være redd. Redd for å ikke være nok i seg selv. At hun skal slutte med tanker som trekker henne ned i søle og grumsete vann, når alt hun trenger å gjøre er å bade i lyset fra alle som er glade i henne.

Jeg har en venninne. Hun har en bipolar lidelse. Hun er ikke en. Hun trenger bare å få være seg selv.

Hvis du vil lese mer om bipolaritet for å forstå hvordan du kan være en bedre venn, sønn, datter, samboer eller kollega, så er det fine tips å lese her.

Det kan også være fint å lese innlegget til Mai. Det handler om det å fire på kravene en stiller til seg selv. Vi krever jo ikke at andre skal være perfekte, så hvorfor i all verden skal kreve det av oss selv?

Dette kan du gjøre hvis du har en bipolar lidelse

Gode mestringsteknikker gjør det lettere å forebygge nye sykdomsperioder:

• Få deg en lege du kjenner godt, gjerne en spesialist. Avtal at du kan ringe når det trengs.
• Samarbeid med legen om medisiner. Mange har god nytte av forebyggende medisiner. Andre klarer seg uten, eller kan slutte med dem etter en tid. Det kan også være aktuelt å justere dosen dersom du merker at du er i ferd med å bli sykere.
• Vær åpen med dine nærmeste venner og kolleger du stoler på. Da er det lettere for dem å forstå at du tar visse hensyn og at du trenger å bli tatt hensyn til noen ganger
• Følg en døgnrytme og få nok søvn.
• Vær forsiktig med alkohol og andre rusmidler.
• Kjenn etter hva som skaper stress og unngå at det blir for mye.
• Vær fysisk aktiv og spis regelmessig.
• Lag en oversikt over dine tidlige tegn på en ny episode.
• Be om sykmelding eller trekk deg tilbake noen dager dersom du kjenner tegn til å bli syk.
• Avtal med dine nærmeste hva de skal gjøre hvis du viser klare tegn på en ny sykdomsepisode.
• Å få en bipolar lidelse betyr gjerne at man må gjennom en prosess der man aksepterer at man har denne sykdommen og lærer seg å leve med sårbarheten for nye sykdomsepisoder.

Hentet fra brosjyren Fakta om bipolar lidelse, utgitt av Rådet for psykisk helse i 2015, med støtte fra Extrastiftelsen.