Den søte jenta i undertøysbutikken informerte villig vekk i dag. For er det virkelig sånn at menn er veldig kresne på kvinnekroppen, eller er det vi jenter som hauser dette opp? Jeg måtte spørre der vi sto tett sammen i det mikroskopiske prøverommet, der hvor alle grenser for intimsone var visket ut. Med målebåndet rundt halsen og hendene godt plassert på overkroppen min for å sjekke at valgte bh-modell satt korrekt, falt det meg helt naturlig å spørre. «Jeg ser jo både valker og bulker og heng og sleng. Ser mannen det, tro?»
– Neida, menn kommer hit for å kjøpe undertøy hun skal føle seg fin i. De kjøper lekkert undertøy, og de er slett ikke opptatt av at det skal være sexy i vulgær betydning. De fleste liker det klassisk og elegant, gjerne med litt blonder. Menn kjøper ikke t-skjorte bh-er, for å si det sånn, lo hun. Det er de som er glatte i stoffet og ikke har sømmer som vises under en trang topp, i tilfelle du ikke visste det. Og pass på jenter, gutta deres synes det er fryktelig kjedelig med grå, utvaska truser og slaskete bh-er. De vil se sin kvinne i undertøy som gir henne en god selvfølelse. Da utstråler hun styrke og selvtillit, og det er attraktivt, fortalte hun. Rimelig overbevisende. Dessuten kan det, i følge hennes mannlige kunder, gjerne være farger på det lille under. Hurra!
Så da ble det veldig enkelt for min mann, da. Jeg endte nemlig opp med å kjøpe både et sett med undertøy i oransje, hvor bh-en faktisk passer, OG jeg har kjøpt en supertrang shape-bukse som skal fordele de ekstra kiloene utover overkropp og lår. Altså en slags buksedress til å ha under klærne, men utenpå undertøyet. Kvinnens hemmelige våpen, sies det. Den har til og med en åpning så strategisk plassert at jeg ikke trenger å kle av meg alt når jeg skal “pudre nesen”.
Dette magiske plagget skal altså jevne ut bulker, eller no’. Hadde mannen kjøpt det utjevningsplagget til Valentines helt av seg selv, kan det hende jeg hadde slått først. Nå er det mer sånn at jeg lover å glemme at jeg kjøpte det, og jeg lover at jeg ikke skal bli sur!
I min prosess med å endre livsstil, har jeg altså kommet så langt at jeg tør å kjøpe undertøy igjen! Det er usedvanlig digg. Hun har helt rett, den unge damen i butikken, det føles oppløftende å vite at det man har under er flott.
– og tenk om man skulle havne i en ulykke og ende på sykehus i gråtrusa! Skrekk og gru!
Faktisk har jeg også kjøpt en bikini – og den kan jo barna for eksempel gi meg i morsdagspresang. Sånn sammen med de fine kortene de pleier å skrive. Hjerteblunkefjes. I all beskjedenhet.
Hvis du vil lese om hva som sparket i gang livsstilsendringen, kan du godt lese om starten her.