Jeg har en sekstenåring i huset. Det er jeg ubeskrivelig glad for. Han er fantastisk tenåring på alle måter, han er interessant å snakke med, han er åpen, raus og faktisk ganske hjelpsom i huset. Han har det meste på … Continue reading
I går var jeg et skikkelig troll. Jeg våknet først, som jeg alltid gjør, og gikk fra soverommet ut i kjøkkenet for å sette på kaffen. Mannen hadde laget en skikkelig god middag kvelden før. Alle spor tydet på det. … Continue reading
Dette skjedde en sommerdag for to år siden. Jeg var skikkelig irritert på gutta som ikke plukker opp etter seg. Arthur (12) er nærmest, og blir den som får eksplosjonen. Jeg peker på det ene eksempelet etter det andre. “Dere kan da ikke forlate åstedet på denne måten?! Se her! Vrengte bukser, matrester, flekker! Jeg bor her også, og jeg vil ikke ha det sånn!”
Jeg bobler over, og er langt unna noe som kan kalles en avbalansert og pedagogisk forelder. Arthur derimot, er fullstendig balansert – som vanlig – og begynner rolig å plukker opp tingene sine, før han til slutt vasker vekk sølet som har rent nedover en skapdør. Pulsen min er ikke nevneverdig lavere.
“Mamma, vet du egentlig hva et åsted er? Det er der noen har blitt drept.” Han prøver seg på et skjevt smil.
I akkurat dette øyeblikket så jeg nok ikke forskjellen mellom et åsted og hvordan hjemmet så ut, men det er klart, når det serveres både smil, rydding og vittige kommentarer, da kan jeg ikke annet enn å bli blid igjen. Så – til alle ungdommer som måtte lese dette:
Gi mamma et smil, plukk opp etter deg, og vips er verden mye lysere. For alle.
Jeg har satt meg godt til rette på kjøkkenet. Kaffen er på gang, bordet er frokostdekket og september er en deilig måned. Hadde jeg vært abonnent, ville jeg allerede ha hentet papiravisen og brettet den ut foran meg, med blikket … Continue reading
Vi ligger nok en gang og skravler i sengen på morgenkvisten. Det er høst og han begynte nettopp i tredje klasse. Denne morgenen lurer Arthur (8) på hva han skal bli når han blir stor. – Hm, kanskje jeg skal bli … Continue reading
Er på tur i skogen med Arthur, og vi snakker litt om kjæresteri og hverdagen til en 11-åring. Han lurer på om det kom gutter og ringte på døra da jeg var «liten». Jeg innrømmer at jo, det hendte, men … Continue reading
Det er første april for fem år siden, det er fredag, og hele gjengen følger med på Norske Talenter. Tacoen er på bordet som den pleier, og alle er fornøyde. Mot slutten av programmet stiller vi oss spørsmålet: Hvilke talenter har … Continue reading
En snøfattig desemberkveld for fem år siden har Arthur (10) besøk av nabogutten Audun (9). De sitter ved kjøkkenbordet og venter på servering. Det er tid for kveldsmat. Stemningen er god, og de ler mye. Det gjør de bestandig. Barna i de to … Continue reading
Det nærmer seg sommerferie, og vi er ute på skogstur. Skogen ligger bare 200 meter unna, og den besøker vi gjerne – særlig om sommeren. Arthur holder tempoet i front. Vi snakker egentlig ikke så mye. Det er deilig å lytte til fugler … Continue reading
Arthur (11,5) og jeg, er på den lokale matbutikken. Å handle hverdagsmat har aldri vært min favorittsyssel, men sammen med barna er det alltid noe interessant som skjer. Så også denne ettermiddagen. Vi ser ham der innerst. Bortenfor den fargesprakende fruktavdelingen, og de … Continue reading
Arthur på snart åtte, og jeg, ligger og koser oss i sengen. Vi gidder ikke stå opp riktig enda. Han ligger på magen ved siden av meg, med ansiktet godt boret ned i puta. Øivind kommer tilbake fra badet, og lister … Continue reading
Arthur på åtte suser ned den asfalterte bakken på en blå lekebil i plast. Av den typen som har et gult sete som kan vippes opp og gjemme små hemmeligheter. Han løfter bena opp fra bakken og lener seg litt bakover … Continue reading
I dag skal vennen til Arthur konfirmeres, så da kan det jo passe med en liten historie fra en gang de to satt ved kjøkkenbordet hjemme etter skoletid. De hadde nettopp begynt i fjerde klasse. Arthur har altså med seg en … Continue reading
Våren for seks år siden skulle min minstesøster reise til Thailand med ettåringen sin og en venninne. I nesten tre uker skulle eventyret vare. På spøk, tror jeg egentlig, spør hun om ikke jeg skal slenge meg med. Joda, svarer … Continue reading
En vårlig lørdagskveld for tre år siden overhører jeg en hissig samtale. Jeg jobber med noen bilder på kontoret, mens stemmene fra stuen gnager seg inn i bevisstheten. Det er Arthur (11) og Øivind (50) som diskuterer. Vi er midt i høysesongen … Continue reading
Morgenen er iskaldt vakker. Trærne smykker seg med frossent løv, og isroser pynter søledammene. Det er mars, men vinteren vil ikke slippe taket. Uansett hvor mye jeg drømmer om hestehov og dryppende tak. Denne morgenen har jeg bestemt meg for å følge … Continue reading
Denne lørdagen var en av de virkelig fine. En sånn lørdag hvor det egentlig ikke skjer noe som helst. Vi hadde bare puslet rundt i huset hele dagen, bortsett fra noen timer ute i haven. Sommeren var på hell, men … Continue reading
Det er midten av februar, og Arthur har vært ni år i tre måneder. Vi, han og jeg, sitter i bilen på vei hjem fra et oppdrag han har gjort. Han har vært “fotomodell” for kommunen som skal gi ut et lite hefte i … Continue reading
Det er niende november i 2009, og Arthur og jeg sitter i bilen. Han har bestemt seg for å lære hiphop, og har derfor meldt seg på et kurs som går over noen uker. Nå er han ferdig med … Continue reading
I andre etasje har vi et romslig bad. Toalettet er plassert slik at man kan se inn i dusjen hvis man kikker litt til høyre når man sitter der og tenker seg om. Åtteåringen Arthur gjør nettopp det. En tidlig … Continue reading
Det er søndag 12. september 2010. Vi skal i konfirmasjon til fetter Fredrik. Klokken nærmer seg avreise med litt raskere skritt enn jeg ønsker meg. De eldste og jeg er ferdig med morgenstellet, men Øivind ligger fortsatt i senga … Continue reading