Jeg blir glad av såpebobler!

Det aller beste er nemlig å fortelle seg selv akkurat det. “Dette går fint, det ordner seg, og det blir bare så bra!”

De gangene jeg skal gjøre ting jeg ikke kan – og det skjer oftere enn man skulle tro – så lander jeg som regel på beina. Så det er ingen grunn til å engste seg. Eller bekymre seg. Sånn som lillesøster gjør.

Etter å ha startet denne bloggen flere ganger de siste fem årene, har jeg endelig fått det til. Gudene vet hvor mange ganger jeg har sagt: “Å, det må jeg blogge om!” Nå kan jeg det.

Nylig innrømmet jeg for meg selv grunnen til at bloggen ikke har blitt noe av før nå. Jeg hadde ikke svaret. På hva jeg skulle blogge om eller hvorfor.

Det har jeg nå.

Fordi jeg har lyst, fordi jeg har en masse ord å bruke opp, fordi jeg er nysgjerrig, og fordi jeg er en deler. Naturligvis. Men, så er det den aller viktigste grunnen. Jeg rett og slett elsker mennesker og historiene deres. Det å få lov til å treffe mennesker, lytte til historiene, lære noe nytt og la meg begeistre, for så å formidle historiene videre er en gave. Livet som frilanser blir aldri kjedelig!

I bloggen vil jeg dele noen av disse fine menneskemøtene, men du skal ikke se bort fra at det dukker opp en og annen hverdag. Antageligvis ganske mange.

Velkommen skal du være, kjære leser. Jeg kan garantere at innholdet i denne bloggen vil sprike i alle retninger.